Knut Arild Hareide:
Tale i Oslo symposium 2011.
I innledningen (exordium), forteller han at kristendommen har vært i landet i over 1000 år, og jeg tror han prøver å nå ut til folk ved å få de til å tenke over hvor mye kristendommen har betydd for landet.
Videre forteller han en historie om da han var assisten til tidligere nestleder i KrF Jon Lilletun.
Han er veldig dyktig til å bruke egne erfaringer til å påpeke hva han mener er viktig. Han prater ivrig om da han spilte fotball på guttelaget fra der han vokste opp, og tullet med at han alltid ble plassert slik at han var i minst mulig kontakt med ballen. Han er flink til å flette inn slike humoristiske innslag, uten å gjøre det fjollete og useriøst. Dette er patos.
Han kommer med mye fakta (logos), og bruker mange situasjoner i landet. Og det er absolutt i aptum det han foretar seg i denne talen. Han prater engasjert om de forskjellige temaene som er aktuelt for landet, og konkluderer i slutten av hver sak han tar opp.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Didrik, du viser meg at du har forstått en del av retorikken, men du kan bli langt flinkere til å bruke fagkunnskap om retorikk; observere de retoriske grepene som Hareide bruker, og deretter fortelle om hvilken effekt de har. Hvordan bygger han etos? Når han forteller at han var assistent for en "legendarisk" Krf-topp, er det ikke etosbygging?
SvarSlett