Milepæl ein - Didrik Fjeld

Eg har ikkje komme lengre enn den første boka av totalt to bøker. Den er skreve av Per Petterson og heiter “Ut å stjæle hester”. Eg er snart halvvegs i denne boken, og det inntrykket eg har fått er ganske godt. Boken handlar om Trond som er 67 år, hans kone har nettopp dødd og han har flytta til ei lita hytte. I mens dagane går på det nye hytta, kjem minna om hans somrar som barn saman med faren sin. Og han fortel om ulike hendingar som skjedde for 50 år sidan. Det er tydeleg at forhaldet mellom far og son er veldig sentralt i denne boken, og eg forventar at det er nettopp dette forhaldet mellom Trond og faren hans, som kjem til å prege boka vidare. Som skrive tidlegare, har eg ikkje komme så veldig langt, men eg synast det er en absolutt god start, og eg gleder meg til fortsetjinga.

Knut Arild Hareide

Knut Arild Hareide:
Tale i Oslo symposium 2011.
I innledningen (exordium), forteller han at kristendommen har vært i landet i over 1000 år, og jeg tror han prøver å nå ut til folk ved å få de til å tenke over hvor mye kristendommen har betydd for landet.
Videre forteller han en historie om da han var assisten til tidligere nestleder i KrF Jon Lilletun.
Han er veldig dyktig til å bruke egne erfaringer til å påpeke hva han mener er viktig. Han prater ivrig om da han spilte fotball på guttelaget fra der han vokste opp, og tullet med at han alltid ble plassert slik at han var i minst mulig kontakt med ballen. Han er flink til å flette inn slike humoristiske innslag, uten å gjøre det fjollete og useriøst. Dette er patos.
Han kommer med mye fakta (logos), og bruker mange situasjoner i landet. Og det er absolutt i aptum det han foretar seg i denne talen. Han prater engasjert om de forskjellige temaene som er aktuelt for landet, og konkluderer i slutten av hver sak han tar opp.