Vinden og sola

Redusering av teksten vinden og sola:
Vinden og sola kunne ikke bli enige om hvem av de som var sterkest. De bestemte seg for å finne ut av hvem som var den sterkeste. Det gikk en vandrer på veien nedenfor de og de ble enige om at den som fikk av han klærne var sterkest. Vinden brukte all sin kraft, men mannen kneppet jakken bare tettere sammen. Det solen gjorde var å steike så godt den kunne, da ble mannen så varm at han tok av seg klærne.
Utvidning av teksten vinden og sola.
Det var en dag solen og vinden pratet. De hadde en diskusjon om hvem av de som var sterkest. Diskusjonen ledet til uenighet og atter uenighet, derfor fant de ut at det var best og teste kreftene sine mot hverandre.
- Ser det turgåeren der nede på veien så, spurte vinden. Den av oss som får av han alle klærne er den sterkeste av oss.
- Det er greit det, du først, sa sola.
Vinden tok alle krefter i bruk og skapte et voldsomt uvær. Blader og kvister kom fykende fra skogen og rett mot mannen. Trær ramlet og det knirket i veggene på den gamle loven på jorde. Turgåeren kneppet jakken tettere igjen og gikk videre. Vinden hadde ikke fått til å fa klærne av han.
Så var det solens tur.
- Du har ikke en sjanse, sa vinden utslitt etter det voldsomme uværet han hadde skapt.
Skydekke lettet og solen begynte å steike det sterkeste han kunne, og den kalde høstliknende lufta, ble straks gjort om deilig varm sommerluft. Turgåeren så fortumlende opp mot solen, overrasket over det raske værskiftet. Sola fortsatte og steike, og etter noen minutter ble det for varmt for den stakkars turgåeren, han satt seg i skyggen og tok av seg klærne.
- Dette beviser hvem som er den sterkeste av oss, strålte solen.