SNORRE!!!

Snorre bodde ikke hos sine foreldre i gjennom barndommen, han bodde hos en fosterfar, som, Jón Loftsson, han ble sett på som en av Islands klokeste menn, og på gården hans lærte Snorre å lese og skrive.
Han bodde i Island hele livet sitt, bortsett fra 4 år i Norge, og han var høvding og en av Islands mektigste personer.
Han var i Norge i to perioder, første gang støttet han Skule i kampen om å bli konge, og andre gang for å komme seg bort fra Island. Der ble han stemplet som forræder siden han støttet Skule, som gjorde opprør mot Kong Håkon. Snorre flyktet fra Norge, mot kongens forbud, og en venn av Snorre ble beordret til å drepe han. Og det gjorde han på gården Reykholt 23. september 1241.
Snorre er kjent for å ha skrevet kongesagaer her til lands, denne boken heter Heimskringla og er hans mest kjente vært. I tillegg har han skrevet den yngre edda. Dette er en slags håndbok i diktekundt, og blir lett forvekslet med den eldre Edda, men er altså ikke den.

Gro Harlem Brundtland har i mange år vært statsminister. Hun har i tillegg vært verdens helseorganisasjons generalsekretær i fem år. Hun var den første kvinnelige statsminister i Norges historie. Hun har fått utmerkelser som årets budeie, årets skandinav etc. Alt dette tyder på at hun er en dame man kan stole på, i tillegg til og ha vært en aktiv politiker, er hun utdannet lege, som er et meget respektabelt yrke, som også styrker hennes rykte som en pålitelig kilde.
Da denne uttalelsen kom (”det er typisk norsk å være god”), hadde bjørn Dæhlie og resten av det norske landslaget i langrenn herjet med alt og alle av konkurrenter i de 17. olympiske vinterleker. Om denne påstanden er bokstavlig eller om den ble slengt ut som en uskyldig spøk er jeg usikker på, men så bra som Norge gjorde det på Lillehammer forstår jeg at som statsminister er stolt over landet sitt. Dette utrykker hun ved å heve sine landsmenn over andre nasjoner. At dette kan forstås som sjåvinistisk av andre nasjoner kan jeg skjønne, men sett i sammenheng tror jeg ikke at Brundtland la så mye bak dette utsagnet.

Vinden og sola

Redusering av teksten vinden og sola:
Vinden og sola kunne ikke bli enige om hvem av de som var sterkest. De bestemte seg for å finne ut av hvem som var den sterkeste. Det gikk en vandrer på veien nedenfor de og de ble enige om at den som fikk av han klærne var sterkest. Vinden brukte all sin kraft, men mannen kneppet jakken bare tettere sammen. Det solen gjorde var å steike så godt den kunne, da ble mannen så varm at han tok av seg klærne.
Utvidning av teksten vinden og sola.
Det var en dag solen og vinden pratet. De hadde en diskusjon om hvem av de som var sterkest. Diskusjonen ledet til uenighet og atter uenighet, derfor fant de ut at det var best og teste kreftene sine mot hverandre.
- Ser det turgåeren der nede på veien så, spurte vinden. Den av oss som får av han alle klærne er den sterkeste av oss.
- Det er greit det, du først, sa sola.
Vinden tok alle krefter i bruk og skapte et voldsomt uvær. Blader og kvister kom fykende fra skogen og rett mot mannen. Trær ramlet og det knirket i veggene på den gamle loven på jorde. Turgåeren kneppet jakken tettere igjen og gikk videre. Vinden hadde ikke fått til å fa klærne av han.
Så var det solens tur.
- Du har ikke en sjanse, sa vinden utslitt etter det voldsomme uværet han hadde skapt.
Skydekke lettet og solen begynte å steike det sterkeste han kunne, og den kalde høstliknende lufta, ble straks gjort om deilig varm sommerluft. Turgåeren så fortumlende opp mot solen, overrasket over det raske værskiftet. Sola fortsatte og steike, og etter noen minutter ble det for varmt for den stakkars turgåeren, han satt seg i skyggen og tok av seg klærne.
- Dette beviser hvem som er den sterkeste av oss, strålte solen.