onsdag 21. mars 2012
tirsdag 13. mars 2012
dialekt
1. Geografisk grenset språksystem.
3. fire områder, nordnorsk, trøndsk, vestnorsk og østnorsk.
4. vi har dype fjorder og høye fjell som har skilt folk.
5. I sin grunngiving hevdet forslagsstillerne at barna lærer så mye lettere når de møter stoffet i en kjent språkform.
6. man søkte etter det ekte norske/bygdedialektene, bydialektene ble sett ned på.
7.
8. mange ble boende på landet, og bevarte dialektene.
9. det kom folk fra forskjellige steder i Norge, så for å forstå hverandre, måtte de legge om dialektene. I tillegg ble det sett på som dårlig å snakke dialekt, og det var vanskelig å finne seg leilighet o. l.
10. stor politisk aktivitet gjorde at det ble kult med egen dialekt, og mange artister begynte å synge på sin egen dialekt.
11. brei dialekt blir sett på som mannsidealet.
3. fire områder, nordnorsk, trøndsk, vestnorsk og østnorsk.
4. vi har dype fjorder og høye fjell som har skilt folk.
5. I sin grunngiving hevdet forslagsstillerne at barna lærer så mye lettere når de møter stoffet i en kjent språkform.
6. man søkte etter det ekte norske/bygdedialektene, bydialektene ble sett ned på.
7.
8. mange ble boende på landet, og bevarte dialektene.
9. det kom folk fra forskjellige steder i Norge, så for å forstå hverandre, måtte de legge om dialektene. I tillegg ble det sett på som dårlig å snakke dialekt, og det var vanskelig å finne seg leilighet o. l.
10. stor politisk aktivitet gjorde at det ble kult med egen dialekt, og mange artister begynte å synge på sin egen dialekt.
11. brei dialekt blir sett på som mannsidealet.
torsdag 15. desember 2011
Byens metafysikk - Henrik Hørthe og Didrik Fjeld
Diktdisposisjon til “Byens metafysikk”.
Hvis vi en gang skal analysere diktet Byens metafysikk, vil vi starte med å presentere forfatteren. Skrive en kort og konsis biografi. Deretter vil vi gjenfortelle diktet kort, forklare hva slags oppbygning det har, f. eks at stemningen snur etter den tredje siste strofen, og forklare de to stemningene. Så vil vi opplyse om at dette er et modernistisk, noe vi skal forklare senere i teksten.
I hoveddelen går vi dypere inn i oppsetningen til diktet, følger det noe mønster, hvor mange strofer og verselinjer er det osv. Hva slags språk forfatteren bruker og hvilke virkemidler han bruker i diktet. I dette tilfelle besjeling, blant annet.
Vi vil også diskutere litt rundt hvorfor dette er et modernistisk dikt, kanskje trekke inn et annet dikt som er skrevet i perioden før som ikke er modernistisk og sammenlikne. Vi vil trekke frem eksempler fra diktet som kan være modernistisk. Vi vil prøve å fortelle hva diktet prøver og fortelle oss, og beskrive hva slags følelser det skaper hos oss.
I avslutningen vil vi konkludere med hvorfor dette diktet er modernistisk, og om diktet fortsatt er moderne.
Hvis vi en gang skal analysere diktet Byens metafysikk, vil vi starte med å presentere forfatteren. Skrive en kort og konsis biografi. Deretter vil vi gjenfortelle diktet kort, forklare hva slags oppbygning det har, f. eks at stemningen snur etter den tredje siste strofen, og forklare de to stemningene. Så vil vi opplyse om at dette er et modernistisk, noe vi skal forklare senere i teksten.
I hoveddelen går vi dypere inn i oppsetningen til diktet, følger det noe mønster, hvor mange strofer og verselinjer er det osv. Hva slags språk forfatteren bruker og hvilke virkemidler han bruker i diktet. I dette tilfelle besjeling, blant annet.
Vi vil også diskutere litt rundt hvorfor dette er et modernistisk dikt, kanskje trekke inn et annet dikt som er skrevet i perioden før som ikke er modernistisk og sammenlikne. Vi vil trekke frem eksempler fra diktet som kan være modernistisk. Vi vil prøve å fortelle hva diktet prøver og fortelle oss, og beskrive hva slags følelser det skaper hos oss.
I avslutningen vil vi konkludere med hvorfor dette diktet er modernistisk, og om diktet fortsatt er moderne.
onsdag 14. desember 2011
Rolf Jacobsen er en død norsk lyriker, som regnes som Norges første modernist. Det første møtet med den modernistiske Rolf Jacobsen kom i 1933, med diktsamlingen Jord og jern. Rolf Jacobsen var sønn av lege og tannlege Martin Julius Jacobsen og sanitetssøster Marie Jacobsen En to år yngre bror, Anton Martin, ble født i 1909. Familien flyttet i 1913 til Flisa i Åsnes, hvor Julius Jacobsen ble ansatt som en av landets første skoletannleger. Brødrene ble delvis undervist hjemme av moren, som hadde avlagt lavere lærerprøve i 1898.
Han har gitt ut en lang rekke med diktsamlinger. Som skrevet var den første Jord og jern, videre har han skrevet diktsamlinger som hemmelig liv (1954), stillheten efterpå (1965) og mange, mange fler.
Han har gitt ut en lang rekke med diktsamlinger. Som skrevet var den første Jord og jern, videre har han skrevet diktsamlinger som hemmelig liv (1954), stillheten efterpå (1965) og mange, mange fler.
onsdag 7. desember 2011
1.I Norge ble fossefallene bygget ut, kraftlinjer lagt, Bergensbanen ble bygget i 1909. Dette kan sees på som en slags industriell revolusjon. Etter første verdenskrig ble verdensøkonomien endret drastisk. Det førte til et stort børsfall i 1929.
2 A. De to litterære hovedtendensene vi finner i periode 1900 - 1945 er tradisjonalisme og modernisme.
2B. Tradisjonalisme er en slags fortsettelse til den episke realismen fra 1800-tallet, sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater.
Modernisme har sterk mistillit i det moderne samfunnet, vanskelig å tro på fremskrittet, fremmedhet og rotløshet,
3. At et kunstverk er ekspresjonistisk betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser. Uttrykket i ekspresjonistisk billedkunst er ofte kantete, nervøst og voldsomt.
4A. Ordet surrealisme betyr over realiteten eller utover realiteten. Bevegelsen ble fra 1921 anført av den franske forfatteren og kritikeren André Breton. Den søkte menneskets egen virkelighet i det ubevisste og nyttet inntrykk fra rus og drøm som inspirasjonskilde. Den forsøkte å utvide bevisstheten og virkeligheten på globalt nivå og å forkaste alle gjeldende verdier. Surrealismen innebærer derfor en anarkistisk oppfatning av kunsten og av verden. Surrealismen var påvirket av Sigmund Freud og hans tanker om det underbeviste.
2 A. De to litterære hovedtendensene vi finner i periode 1900 - 1945 er tradisjonalisme og modernisme.
2B. Tradisjonalisme er en slags fortsettelse til den episke realismen fra 1800-tallet, sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater.
Modernisme har sterk mistillit i det moderne samfunnet, vanskelig å tro på fremskrittet, fremmedhet og rotløshet,
3. At et kunstverk er ekspresjonistisk betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser. Uttrykket i ekspresjonistisk billedkunst er ofte kantete, nervøst og voldsomt.
4A. Ordet surrealisme betyr over realiteten eller utover realiteten. Bevegelsen ble fra 1921 anført av den franske forfatteren og kritikeren André Breton. Den søkte menneskets egen virkelighet i det ubevisste og nyttet inntrykk fra rus og drøm som inspirasjonskilde. Den forsøkte å utvide bevisstheten og virkeligheten på globalt nivå og å forkaste alle gjeldende verdier. Surrealismen innebærer derfor en anarkistisk oppfatning av kunsten og av verden. Surrealismen var påvirket av Sigmund Freud og hans tanker om det underbeviste.
onsdag 30. november 2011
Telegrafisten / Sværmere
Telegrafisten, filmen
Handlinger finner sted i et lite samfunn, i et av våre nordligste fylker. Filmen begynner med at hovedpersonen Ove Rolandsen, står og studerer et maleri av seg selv og en eldre herre. Den eldre herren er Mack, og de er kompanjonger. Etter denne scenen går vi tilbake i tid, og vi får se at Rolandsen ikke alltid har vært en staselig kar med slips og pensko, men en bedrukken telegrafist som aller helst vil være oppfinner. Han er en skikkelig flørter, og til tross fro at han er forlovet med tjenestepiken til Mack, er han svært interessert i andre kvinnfolk.
I grove trekk handler historien om dette samfunnet, og i hovedsak Rolandsen. Han har funnet opp et fiskelim, som for øvrig Mack også driver med, og som gjør Mack til den rikeste på øya. For å få solgt må Rolandsen få sendt prøver av limet til Hamburg, men dette har han ikke penger til, så når Mack blir frastjålet en sum med penger, og utlover 400 riksdaler til tyven hvis han melder seg, griper Ove sjansen og melder seg, selv om han ikke har gjort det. Han får sine 400 daler, og sender prøven til Hamburg. Før han får svar kommer det frem at det er den nye kirketjeneren, Enok, som er den opprinnelige tyven, og Rolandsen rømmer fra hjemmet sitt. Han får beskjed av Levion om at det har kommet et telegram til han, da er han raskt tilbake til hjemstedet, og får vite at noen vil kjøpe oppfinnelsen hans for 100.000 daler. Han sier til Mack at han enten skal ruinere han med oppfinnelsen, eller at de kan samarbeide. Mack skjønner at han ikke har noe valg – de blir kompanjonger.
Filmen er basert på boken sværmere av Knut Hamsun. Den ble skrevet i 1904 og er ikke blant hans mest kjente verker. Som man kan lese på hjemmesiden til det Deichmanske biblioteket ble denne boken skrevet veldig raskt, den ble ferdig i løpet av 5 uker, og det kan virke som boken er en oppvarming til de andre romanene fra Nord-Norge Hamsun har skrevet. Det står skrevet på Wikipedias artikkel om Hamsun, at boken Sværmere representerer en overgangsfase i forfatterskapet til Hamsun. “Folkelivsinnslaget, humoren og de karakteristiske, folkekjære «Nordlandsroman»-trekkene utvikles videre i flere senere romaner: Benoni og Rosa, Landstrykertrilogien.
Rolandsen er en ganske utypisk hovedperson i forhold til andre hovedpersoner i Hamsuns bøker. Jeg vil igjen referere til det Deichmanske biblioteks hjemmeside, der står det at Rolandsen mangler den tvilen og uroen som preger mange av hovedkarakterene til Hamsun, et annet utypisk tegn, er at kjærlighetshistorien ender godt.
Handlinger finner sted i et lite samfunn, i et av våre nordligste fylker. Filmen begynner med at hovedpersonen Ove Rolandsen, står og studerer et maleri av seg selv og en eldre herre. Den eldre herren er Mack, og de er kompanjonger. Etter denne scenen går vi tilbake i tid, og vi får se at Rolandsen ikke alltid har vært en staselig kar med slips og pensko, men en bedrukken telegrafist som aller helst vil være oppfinner. Han er en skikkelig flørter, og til tross fro at han er forlovet med tjenestepiken til Mack, er han svært interessert i andre kvinnfolk.
I grove trekk handler historien om dette samfunnet, og i hovedsak Rolandsen. Han har funnet opp et fiskelim, som for øvrig Mack også driver med, og som gjør Mack til den rikeste på øya. For å få solgt må Rolandsen få sendt prøver av limet til Hamburg, men dette har han ikke penger til, så når Mack blir frastjålet en sum med penger, og utlover 400 riksdaler til tyven hvis han melder seg, griper Ove sjansen og melder seg, selv om han ikke har gjort det. Han får sine 400 daler, og sender prøven til Hamburg. Før han får svar kommer det frem at det er den nye kirketjeneren, Enok, som er den opprinnelige tyven, og Rolandsen rømmer fra hjemmet sitt. Han får beskjed av Levion om at det har kommet et telegram til han, da er han raskt tilbake til hjemstedet, og får vite at noen vil kjøpe oppfinnelsen hans for 100.000 daler. Han sier til Mack at han enten skal ruinere han med oppfinnelsen, eller at de kan samarbeide. Mack skjønner at han ikke har noe valg – de blir kompanjonger.
Filmen er basert på boken sværmere av Knut Hamsun. Den ble skrevet i 1904 og er ikke blant hans mest kjente verker. Som man kan lese på hjemmesiden til det Deichmanske biblioteket ble denne boken skrevet veldig raskt, den ble ferdig i løpet av 5 uker, og det kan virke som boken er en oppvarming til de andre romanene fra Nord-Norge Hamsun har skrevet. Det står skrevet på Wikipedias artikkel om Hamsun, at boken Sværmere representerer en overgangsfase i forfatterskapet til Hamsun. “Folkelivsinnslaget, humoren og de karakteristiske, folkekjære «Nordlandsroman»-trekkene utvikles videre i flere senere romaner: Benoni og Rosa, Landstrykertrilogien.
Rolandsen er en ganske utypisk hovedperson i forhold til andre hovedpersoner i Hamsuns bøker. Jeg vil igjen referere til det Deichmanske biblioteks hjemmeside, der står det at Rolandsen mangler den tvilen og uroen som preger mange av hovedkarakterene til Hamsun, et annet utypisk tegn, er at kjærlighetshistorien ender godt.
onsdag 23. november 2011
Hamsun
Det er tydelig at Knut Hamsun fortsatt er et navn som er på folks lepper. Hans kontroversielle tilhørighet til nazi-Tyskland, satt opp mot hans litterære verker er et hett tema den dag i dag, nesten seksti år siden han døde. For det er liten tvil om at det Hamsun har skapt av bøker og tekster er en imponerende samling. Han regnes som en av det 20. århundrets største forfattere, og blir sett på som skaperen av den moderne romanen. Han utga fler enn 20 romaner, skrev flere noveller og diktsamlinger.
Han var i sterk opposisjon mot realismen og naturalismen som var den sjangeren som rådet på den tiden. Hans mest kjente verker fra 1890-tallet Sult, Mysterier, Pan og Victoria hører til i nyromantikken i Norge, men hans forfatterskap skled senere over i nyrealismen.
Knut Hamsuns store gjennombrudd kom i 1890 med romanen Sult. Han hadde fått publisert en del av boken i en avis i København, som var bostedet hans på denne tiden. Fragmentet var sendt inn anonymt, og det skapte store diskusjoner om hvem denne ukjente forfatteren var. Sult var også et gjennombrudd for en ny måte å skrive på. En fortelling med en Jeg-person som hovedrolle. Dette var noe helt annet enn realismen, som i utgangspunktet kritiserte samfunnet.
Etter Sult fulgte romanene Mysterier, Pan og Victoria. Disse er i likhet med Sult en slags psykologisk roman som skildrer sinnsstemninger.
Han kanskje mest kjente verk er romanen Markens Grøde. Her følger leseren Isak, som bygger opp et eget samfunn ute i ødemarken i Nord-Norge et sted. Han får med seg Inger, og sammen får de to barn. Dette er begynnelsen på driften av gården Sellanrå.
Markens Grøde ble skrevet i 1917, og Hamsun fikk for denne Nobels Litteraturpris i 1920. Noe som i senere tid har vakt stor oppsikt, og igjen faller det tilbake på den siden han stod på under krigen 10 år senere.
Ut i fra NRKs skoleside er det satt tydelig fokus på han bakgrunn som nazist, og sympatisør med Hitler.
Til tross for dette er det ikke til å stikke under stol at han er en av våre største forfattere gjennom tidene, og vil for alltid være det.
Han var i sterk opposisjon mot realismen og naturalismen som var den sjangeren som rådet på den tiden. Hans mest kjente verker fra 1890-tallet Sult, Mysterier, Pan og Victoria hører til i nyromantikken i Norge, men hans forfatterskap skled senere over i nyrealismen.
Knut Hamsuns store gjennombrudd kom i 1890 med romanen Sult. Han hadde fått publisert en del av boken i en avis i København, som var bostedet hans på denne tiden. Fragmentet var sendt inn anonymt, og det skapte store diskusjoner om hvem denne ukjente forfatteren var. Sult var også et gjennombrudd for en ny måte å skrive på. En fortelling med en Jeg-person som hovedrolle. Dette var noe helt annet enn realismen, som i utgangspunktet kritiserte samfunnet.
Etter Sult fulgte romanene Mysterier, Pan og Victoria. Disse er i likhet med Sult en slags psykologisk roman som skildrer sinnsstemninger.
Han kanskje mest kjente verk er romanen Markens Grøde. Her følger leseren Isak, som bygger opp et eget samfunn ute i ødemarken i Nord-Norge et sted. Han får med seg Inger, og sammen får de to barn. Dette er begynnelsen på driften av gården Sellanrå.
Markens Grøde ble skrevet i 1917, og Hamsun fikk for denne Nobels Litteraturpris i 1920. Noe som i senere tid har vakt stor oppsikt, og igjen faller det tilbake på den siden han stod på under krigen 10 år senere.
Ut i fra NRKs skoleside er det satt tydelig fokus på han bakgrunn som nazist, og sympatisør med Hitler.
Til tross for dette er det ikke til å stikke under stol at han er en av våre største forfattere gjennom tidene, og vil for alltid være det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
