Telegrafisten / Sværmere

Telegrafisten, filmen

Handlinger finner sted i et lite samfunn, i et av våre nordligste fylker. Filmen begynner med at hovedpersonen Ove Rolandsen, står og studerer et maleri av seg selv og en eldre herre. Den eldre herren er Mack, og de er kompanjonger. Etter denne scenen går vi tilbake i tid, og vi får se at Rolandsen ikke alltid har vært en staselig kar med slips og pensko, men en bedrukken telegrafist som aller helst vil være oppfinner. Han er en skikkelig flørter, og til tross fro at han er forlovet med tjenestepiken til Mack, er han svært interessert i andre kvinnfolk.
I grove trekk handler historien om dette samfunnet, og i hovedsak Rolandsen. Han har funnet opp et fiskelim, som for øvrig Mack også driver med, og som gjør Mack til den rikeste på øya. For å få solgt må Rolandsen få sendt prøver av limet til Hamburg, men dette har han ikke penger til, så når Mack blir frastjålet en sum med penger, og utlover 400 riksdaler til tyven hvis han melder seg, griper Ove sjansen og melder seg, selv om han ikke har gjort det. Han får sine 400 daler, og sender prøven til Hamburg. Før han får svar kommer det frem at det er den nye kirketjeneren, Enok, som er den opprinnelige tyven, og Rolandsen rømmer fra hjemmet sitt. Han får beskjed av Levion om at det har kommet et telegram til han, da er han raskt tilbake til hjemstedet, og får vite at noen vil kjøpe oppfinnelsen hans for 100.000 daler. Han sier til Mack at han enten skal ruinere han med oppfinnelsen, eller at de kan samarbeide. Mack skjønner at han ikke har noe valg – de blir kompanjonger.
Filmen er basert på boken sværmere av Knut Hamsun. Den ble skrevet i 1904 og er ikke blant hans mest kjente verker. Som man kan lese på hjemmesiden til det Deichmanske biblioteket ble denne boken skrevet veldig raskt, den ble ferdig i løpet av 5 uker, og det kan virke som boken er en oppvarming til de andre romanene fra Nord-Norge Hamsun har skrevet. Det står skrevet på Wikipedias artikkel om Hamsun, at boken Sværmere representerer en overgangsfase i forfatterskapet til Hamsun. “Folkelivsinnslaget, humoren og de karakteristiske, folkekjære «Nordlandsroman»-trekkene utvikles videre i flere senere romaner: Benoni og Rosa, Landstrykertrilogien.
Rolandsen er en ganske utypisk hovedperson i forhold til andre hovedpersoner i Hamsuns bøker. Jeg vil igjen referere til det Deichmanske biblioteks hjemmeside, der står det at Rolandsen mangler den tvilen og uroen som preger mange av hovedkarakterene til Hamsun, et annet utypisk tegn, er at kjærlighetshistorien ender godt.

Hamsun

Det er tydelig at Knut Hamsun fortsatt er et navn som er på folks lepper. Hans kontroversielle tilhørighet til nazi-Tyskland, satt opp mot hans litterære verker er et hett tema den dag i dag, nesten seksti år siden han døde. For det er liten tvil om at det Hamsun har skapt av bøker og tekster er en imponerende samling. Han regnes som en av det 20. århundrets største forfattere, og blir sett på som skaperen av den moderne romanen. Han utga fler enn 20 romaner, skrev flere noveller og diktsamlinger.
Han var i sterk opposisjon mot realismen og naturalismen som var den sjangeren som rådet på den tiden. Hans mest kjente verker fra 1890-tallet Sult, Mysterier, Pan og Victoria hører til i nyromantikken i Norge, men hans forfatterskap skled senere over i nyrealismen.
Knut Hamsuns store gjennombrudd kom i 1890 med romanen Sult. Han hadde fått publisert en del av boken i en avis i København, som var bostedet hans på denne tiden. Fragmentet var sendt inn anonymt, og det skapte store diskusjoner om hvem denne ukjente forfatteren var. Sult var også et gjennombrudd for en ny måte å skrive på. En fortelling med en Jeg-person som hovedrolle. Dette var noe helt annet enn realismen, som i utgangspunktet kritiserte samfunnet.
Etter Sult fulgte romanene Mysterier, Pan og Victoria. Disse er i likhet med Sult en slags psykologisk roman som skildrer sinnsstemninger.
Han kanskje mest kjente verk er romanen Markens Grøde. Her følger leseren Isak, som bygger opp et eget samfunn ute i ødemarken i Nord-Norge et sted. Han får med seg Inger, og sammen får de to barn. Dette er begynnelsen på driften av gården Sellanrå.
Markens Grøde ble skrevet i 1917, og Hamsun fikk for denne Nobels Litteraturpris i 1920. Noe som i senere tid har vakt stor oppsikt, og igjen faller det tilbake på den siden han stod på under krigen 10 år senere.
Ut i fra NRKs skoleside er det satt tydelig fokus på han bakgrunn som nazist, og sympatisør med Hitler.
Til tross for dette er det ikke til å stikke under stol at han er en av våre største forfattere gjennom tidene, og vil for alltid være det.